Hva er afasi?
Afasi er en ervervet (ikke-medfødt) språkvanske etter en skade i hjernen, forårsaket av sykdom eller ytre skade. Afasi innebærer vansker med å snakke, forstå det andre sier, lese og skrive. Det kan også gi vansker med å forstå og bruke andre former for kommunikasjon, for eksempel gester og kroppsspråk. Afasi har varierende alvorlighetsgrad basert på hvor stor skaden i hjernen er og hvor skaden sitter. Afasi kan ramme i alle aldere og den vanligste årsaken er hjerneslag.
Årsaker
Den vanligste årsaken er hjerneslag som skyldes blodpropp (hjerneinfarkt) og hjerneblødning. I Norge er det ca. 11 000 pasienter som innlegges på sykehus med sitt første hjerneslag og det er ca. 2 500 tilfeller av slag hos pasienter som allerede har hatt hjerneslag. Afasi kan også skyldes hodeskader, hjernesvulst eller andre sykdommer.
Andre kommunikasjonsvansker
Hos mange pasienter vil afasi kun være én del av et mer omfattende og komplisert sykdomsbilde med flere tilleggsvansker. Noen av disse vil automatisk påvirke tale- og språkproduksjon:
Dysartri: Dette er en talevanske som viser seg i utydelig tale. Dysartri skyldes at muskelbevegelser i lepper, munn eller svelg er blitt svakere eller mer upresise.
Taleapraksi: vansker med å lage språklyder selv om musklene i munnen ikke er lammet. Dette er fordi hjernen sender feil signaler til musklene i lepper, munn og svelg.
Det finnes hjelp
Når du har fått afasi har du rett til opplæring, i følge opplæringsloven (§ 4A-2). I folketrygdloven (§ 5-10) har du også rett til undervisning hos logoped. Dette er i hovedsak kommunens ansvar. Om kommunen ikke har kapasitet eller kompetanse til å gi deg et tilpasset tilbud kan du ta kontakt med fastlege og få rekvisisjon til behandling hos en privatpraktiserende logoped. Folketrygden dekker utgifter til behandlingen.